Nei til ny valgordning.

Regjeringa kom for noen dager siden ut med en pressemelding der de varslet at det ved kommunevalget 2011 vil bli iverksatt en forsøksordning der velgerne i 11 kommuner får muligheten til å stemme hjemmefra.

I pressemeldinga kan man lese at valget av kommunene kommer til å påvirke 200.000 velgere, og at det bunner i et ønske om variasjon og representativitet. Motivasjon, størrelse, kompetanse, befolkningssammensetning, geografi, kommunikasjon og infrastruktur har vært viktige faktorer i vurderingen, skriver regjeringa i pressemeldinga.

Det er en eneste grunn til at jeg er mot å muliggjøre for folk å stemme over internett, og det er at det ikke finnes noen garantier for at de som stemmer ikke har noen som sitter og ser over skulderen deres. Det samme kan riktignok sies om nettbanken, men der får du i det minste pengene dine refundert.

De som noen gang har vært og stemt vet hvor nøye valgfunksjonærene er på at du at legitimerer deg, at du går alene inn i valgluka og at du holder stemmeseddelen din lukket når du kommer ut.

Dette er ikke for å være diktatorisk, men for å sikre at ingen skal kunne ha mulighet til å påvirke deg under selve stemmeprosessen. Alt blir lagt til rette for at du skal kunne gå bort til stemmeurnen og avgi din stemme, upåvirket av andre.

Det å tillate folk å stemme hjemmefra er i virkeligheten å ta fra dem sikkerheten valglokalene gir. Det blir heller ikke lenger mulig å forsikre seg mot at folk ikke kjøper stemmene til hverandre.

Sånn som valgordninga fungerer i dag har det ingen hensikt å forsøke å kjøpe stemmene til folk, fordi man aldri kan være sikker på at vedkommende som solgte deg stemmen faktisk stemmer på det partiet som ble avtalt. Det sies det også om ordninga som foreslås, fordi dem som kjøper stemmen aldri kan være sikker på at vedkommende ikke går inn og forandrer stemmen sin i ettertid. Men kan man forandre og sjekke stemmen sin i ettertid, kan man også trues til det av de som truer eller kjøper stemmer også, så det argumentet holder ikke.

Jeg er generelt veldig skeptisk til denne ordninga, og håper regjeringa kommer til at de ikke velger å innføre den. Hensynet til folk med bevegelseshemning er alvorlig og et hensyn man er nødt til å ta. Men ikke på bekostning av den øvrige sikkerheten.

Jeg foreslår at regjeringa, istedenfor å gå på akkord med den generelle sikkerheten i forbindelse med valgavstemning, iverksetter tiltak som gjør det lettere for dem som ikke kan bevege seg ut til valgurnene på valgdagen, å stemme der de er.

Vi så bare i forbindelse med forrige stortingsvalg forskjellige løsninger med mobile valglokaler, der valgfunksjonærer reiste rundt i forskjellige kommuner og oppsøkte aldershjem og pleiehjem for å gjøre det lettere for dem som ikke kunne ta seg ut på valgdagen.

Regjeringa ønsker debatt og innspill om denne forsøksordningen, og har i den forbindelse opprettet en egen blogg, der folk kan komme med bidrag og følge med på hvordan den nye forsøksordningen utvikler seg.

Jeg oppfordrer alle som er interessert til å følge med der, samtidig som det er verdt å sjekke ut pressemeldinga og pressekonferansen som ble lagt ut samme dag. Det finnes også annen informasjon tilgjengelig om denne forsøksordninga på regjeringen.no.

Å sparke en død hest.

Den nylig gjenvalgte lederen av Oslo Høyre, Michael Tetzschner, sier til db.no i dag at om Høyre skal kunne inngå i et regjeringssamarbeid sammen med Fremskrittspartiet, så er en av forutsetningene at Høyre er større enn Fremskrittspartiet på meningsmålingene.

Sånn rent bort sett fra at jeg helst skulle sett at Høyre og Michael Tetzschner vraket Fremskrittspartiet helt, og så seg mot sentrum for de bærekraftige høyreløsningene, er det fornøyelig å se at lederen av Oslo Høyre i det minste har et moderat forhold til et eventuelt samarbeid med skattesnuskpartiet.

Høyres plass er mot sentrum. Og sett i lys av hvor mye av politikken til Fremskrittspartiet det tradisjonsrike pengepartiet Høyre har sagt at det ikke kan akseptere, overrasker det meg at de ikke har kastet fra seg idéen om å samarbeide med Fremskrittspartiet for godt for lenge siden.

Høyre har gjort det klart at de ikke kommer til å akseptere FrPs brudd på handlingsregelen, at de ikke kommer til å akseptere FrPs kulturpolitikk, at de ikke kommer til å akseptere FrPs klimapolitikk og en hel rekke andre ting. Da tror jeg det virker vanskelig å forstå for mange hvorfor sentrale mennesker i Høyre fremdeles holder døra på gløtt, for partiet som så opplagt ikke er villig til å ta de nødvendige skritt nærmere seg dem.

Høyre bør slutte å forsøke å sparke liv i en død hest.

Den alltid like lettsjokkerte FrP-formannen snerrer bare til Oslo Høyre-lederen og ber han legge fra seg storebrorkomplekset. Og det er hun jo i sin fulle rett til å gjøre. Men det hun tydeligvis glemmer er at Høyre i tilfelle faktisk vil være storebror ute på borgerlig side.

Men det er vel for mye å be om at Erna Solberg og andre sentrale folk i Høyres Hovedorganisasjon skal lytte til Michael Tetzschner sitt syn på forholdet mellom Høyre og Fremskrittpartiet.

Når storebror blir større.

Den 9. november skrev jeg innlegget «Når storebror blir lillebror». Innlegget tok utgangspunkt i at Høyre for første gang på mange år var blitt større enn sin mørkeblå halvdel ute på ytterste høyre, og hvordan dette kun sees i en større sammenheng der Fremskrittspartiet gradvis har mistet flere og flere velgere de to siste årene, fra å ikke bare lukte på trettitallet, men også være over det, til nå å lukte på titallet på meningsmålingene.

Høyre har siden den gang passert Fremskrittspartiet opptil flere ganger på meningsmålingene, men alltid vært innenfor feilmarginen. Men i dag skriver blant andre vg.no (tv2.no) om hvordan Høyre på en ny meningsmåling øker forspranget sitt på skattesnuskpartiet, og er utenfor feilmarginen.

Høyres leder, Erna Solberg, mener partiet får betalt for å være konstruktive.

«Dette er selvfølgelig gode nyheter for alle som ser med fordel på at høyresiden avradikaliseres, og en oppmuntring, ikke bare for Høyre og resten av opposisjonspartiene, men også for de rødgrønne regjeringspartiene, til å fortsette å bringe saklighet og troverdighet inn i politikken» – skrev jeg sist.

Og det står jeg ved. Og det gleder meg at utviklingen fortsetter.

Genmat for en bedre verden.

Her er to videoer for dere som er interessert i å åpne opp for GMO i Norge og andre steder av verden. Den første er fra Penn & Teller sitt program Bullshit, og tar blant annet for seg nobelprisvinner Normal Borlaug sitt arbeid for å redde hundrevis av millioner menneskeliv rundt om på planeten, mens den andre er en BBC-dokumentar som ble sendt på NRK i dag og i går. Den skapte blant annet en much needed debatt i england da den ble sendt der 13. desember i fjor.

BBC-dokumentaren kan sees på NRK NETT-TV her.

Uverdig mistenkeliggjøring.

Peder Sjo Slettebø, lederen for Rogaland Unge Høyre, oppsummerte i dag hvordan jeg mistenker veldig mange på høyresida anser sykelønnsordningen og folka som er så uheldig å være på den. I en twitter-melding spurte den småivrige Unge Høyre-lederen retorisk Jan Davidsen om hva som er årsaken til det skyhøye sykefraværet. Skulkelønnsordningen selvfølgelig, kunne Peder Sjo Slettebø selvtilfreds svare, før han la til en oppfordring om at vi måtte begynne med 3 karensdager.

Bakgrunnen skal være Jan Davidsens tale på landsmøte til Fagforbudet i dag.

Jeg synes denne meldinga oppsummerer veldig effektivt hvorfor så mange av oss har problemer med å ta høyresida generelt, og UH spesielt, på alvor i saker som omhandler velferdsgoder. Det farer liksom en mistenkeliggjøring av de som er så uheldige å måtte sykemelde seg som parasitter som bare er interessert i å sitte på ræva hjemme og lure til seg penger, mens den ærlige (Høyre-stemmende?) Ola Nordmann må være ute å slite ræva av seg for å få landet til å gå rundt.

Denne underliggende forakten overfor dem som av ulike årsaker ser seg nødt til å ta ut en sykemelding er ikke bare stigmatiserende og et slag i ansiktet overfor de sykemeldte, men også en påstand om at legestanden ikke er i stand til å gjøre jobben sin.

Og denne holdninga fra Peder Sjo Slettebø minner umiskjennelige om den gang Christiania-borgerskapet med forakt skuet utover allmuen her til lands og konstaterte at her var det ingen å bygge en nasjon på, før de småredd stakk halen mellom beina og løp tilbake for å underlegge seg knugen Stockholm.

Sykefraværet i Norge er for stort. Men svaret ligger ikke i å gjøre det vanskeligere å ta ut sykemelding. Skal man få ned sykefraværet er man nødt til å gjøre noe med hvorfor folk blir syke i utgangspunktet. Man trenger gode forebyggende tiltak, og et godt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor.

Da hjelper det lite at pengepartiets ungdomsorganisasjon omtaler landets arbeidstakere for skulkere hver gang de ser seg nødt til å ta ut en sykemelding.

(VG, VG)

Møt Hans Olav Lahlum.

Lyst til å møte Hans Olav Lahlum, forfatteren bak biografien om Håkon Lie?

Nå har du sjansen. Den 15. desember inviterer Trondheim Arbeidersamfunn (oppdatering; i samarbeid med Stavne/Sverresborg Arbeiderlag) alle som er interessert til et hyggelig møte på Olavs Pub, der Hans Olav Lahlum kommer for å presentere sitt siste verk, den kritikerroste biografien; “Håkon Lie, mytene og mennesket”.  Møtet starter klokken 19.00 og varer fram til 21.00.

Alle er velkomne.

En halvape i godt selskap.

VG skriver i dag om hvordan FrPs, Roger Madsen, har kalt afrikanere for halvaper på det populære sosialmediet Facebook. Madsen har forsøksvis prøvd å beklage seg, uten helt å lykkes, men forsvarer seg med at «jeg føler de henger litt etter i forhold til hvordan den vestlige verden fungerer».

Fordi afrikanerne er underlegne hvite europeere, med sitt halvape-aktige vesen da, må en bare gå ut ifra.

Ikke overraskende stiller ledelsen i skattesnuskpartiet seg programforpliktet kritisk til Madsens uttalelser, som naturligvis bare bygger opp under det allerede grumsete bildet mange har av partiet.

Nå er det selvfølelig lett å himle med øynene over hvor ettertrykkelig korttenkt Roger Madsen har vist seg å kunne være. Men mossingen er ikke den første i Fremskrittspartiet som har sagt eller gjort ting som får allmennheten til å heve på øyenbrynene.

En annen mossing, den samme Erlend Wiborg som i artikkelen om Roger Madsen sier at Madsens uttalelse er «utilgivelig», demonstrerte selv for seks år siden en utsøkt evne til å sjokkere omverdenen, da han på en skoledebatt presterte å hetse en blind senterpartipolitiker med eselplakat, og fikk flere innvandrerjenter til å gråte. En mann av folket han også, tydeligvis.

En annen klassiker fra FrP-land er også Per Bjørnar Røddes sitt angrep på «den selvopptatte norske karrierekvinnen» som «gjør Norge til et kaldt land fullt av frossenpizza og overvektige unger med dårlig nettverk», fra sommeren 2007.

Og Jan Arild Ellingsen sin mye omtalte «Det er klart at det er lov til å flørte, men på noen kan slik adferd være provoserende, særlig i et flerkulturelt samfunn. Det er folk som driver risikosport, og noen som dør av det. Kvinner må selv ta ansvar for hvilke signaler de sender ut.» er også et utspill mange sukker oppgitt over.

Man skulle tro at kontrollpartiet ute på ytterste høyre, med sine mange skoleringer og elitekurs, hadde politikere med bedre impulskontroll enn dette. Men det er vel for mye å be om at politikerne fra partiet «for folk flest» skal kunne oppføre seg på en måte som folk flest kan akseptere. 

… eller tenkte de kanskje på straffedømte flest? 

(update; vg)

Er Gahr Støre en sosialdarwinist?

Spørsmålet er selvfølgelig urettferdig, men en må nesten få lov til å spørre. I VG i dag blir utenriksministeren gjengitt for å ha sagt at nordmenn som begår, det utenriksministeren selv velger å kalle «dumheter» i utlandet, mot bedre vitende selvsagt, og følgelig blir gjort avhengig av en redningsaksjon, i framtiden muligens må belage seg på å dekke UDs utgifter på å få dem ut.

Ikke overraskende faller ordene til Gahr Støre i god jord hos den noe aldrende og litt kontroversielle politimesteren i Troms, Truls Fyhn, som uttaler at folk som oppfører seg «grovt uansvarlig og uaktsomt» i utlandet, skal måtte betale for redningsaksjonene selv. Det er tilfellet med norske basehoppere i Norge, så hvorfor ikke i utlandet, resonnerer politimesteren.

Men er alle uaktsomme handlinger gjort med overlegg da? Er det rimelig at alminnelige mennesker skal måtte risikere å betale store summer for ting de ikke har forutsett skulle hende? Er det ikke nettopp derfor vi har en et offentlig Norge, som gjennom skatter og avgifter skal kunne komme nordmenn til unnsetning, når enn de måtte trenge det?

Jo, det er det selvsagt. Og utspillene fra Gahr Støre og Truls Fyhn faller for sin egen urimelighet, når de begynner å måle menneskeliv i penger.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Cecilie Willoch i UD har ingen nordmenn tidligere fått regning i posten etter å ha opptrådt uansvarlig, og deretter satt i gang redningsaksjoner i utlandet. Så vidt jeg kjenner til er det ikke tidligere reist krav om erstatning eller regress fra UDs side i denne type redningsaksjoner, dersom noen har opptrådt grovt uaktsomt i utlandet, sier Willoch til VG.

Og sånn burde det vel også være.

(VG, VG, TV2)

Dårlig vurderingsevne av TV2.

Herre. Denne saken med Trond Giske i baksetet av en regjeringsbil i 140 km/t er fullstendig latterlig. For det første så er det ikke Trond Giske som kjørte. Og godt plantet i baksetet, sannsynligvis fullt opptatt med forberedelser til neste møte, er det ikke engang alltid like lett å få inntrykk av hvilken hastighet bilen kjører.

For det andre så er sjåføren, som for øvrig har hatt opplæring hos politiet, fritatt alminnelige trafikkbestemmelser og sidestilt utrykningskjøring. Og for det tredje gjør det ikke trafikken sikrere at TV2 legger seg på hjul for å få (den fullt lovlige kjøringen!) på film.

For å si det sånn så er sjåføren i regjeringsbilen er etter all sannsynlighet, trafikkopplæringen hos politiet tatt i betraktning, en langt bedre sjåfør til å håndtere de potensielle situasjonene som kan dukke opp i 140 km/t, enn det vedkommende er i TV2-bilen.

Det eneste oppsiktsvekkende i denne saken er dobbeltmoralen til TV2 som legger seg på hjul og bryter fartsgrensene selv, og at kanalen presterer å kjøre denne ikke-saken som toppsak, både på nyhetene og på nett.

Dårligere vurderingsevne må man lete lenge etter.

(VG, VG, TV2, TV2)

Når storebror blir lillebror.

Hvor ofte har vi ikke hørt den alltid like sjokkerte formannen i skattesnuskpartiet ute på ytterste høyre si at som det største opposisjonspartiet, så er det naturlig at opposisjonen til den sittende regjering inkluderer FrP i et eventuelt regjeringssamarbeid? Vel, nå viser en ny måling utført av Norfakta, for Klassekampen og Nationen, at FrP-formannen blir nødt til å legge akkurat det, forsøksvis hardtslående, argumentet på til side. I hvert fall inntil videre.

Høyre er for første gang på flere år større enn sin mørkeblå halvdel ute på ytterste høyre fløy. Dette er selvfølgelig gode nyheter for alle som ser med fordel på at høyresiden avradikaliseres, og en oppmuntring, ikke bare for Høyre og resten av opposisjonspartiene, men også for de rødgrønne regjeringspartiene, til å fortsette å bringe saklighet og troverdighet inn i politikken.

Samme måling viser at Arbeiderpartiet scorer en oppslutning på tilfredsstillende 35 prosent. Det betyr at FrP kun har 57 prosent av Arbeiderpartiets oppslutning per i dag. En forsvinnende liten andel sammenlignet med hva oppslutningen til skattesnuskpartiet var for kun 18 måneder siden.

En kan nesten begynne å lure hvor det har blitt av alle de folka som for rundt 18 måneder siden gikk rundt å slo på stortromma over at FrP var landets største parti. Partiet skulle jo holde seg der, måtte vi vite, fordi oppslutningen var et resultat av lang og god fremgang som skulle sikre at FrP ville ligge trygt over 30-tallet i årevis fremover. I hvert fall frem til valget.

Nå lukter FrP på 10-tallet. Og lillebror har blitt storebror. Hvor lange det varer er det vanskelig å si noe om. Folka ute på ytterste høyre vil garantert påstå at det kun er et blaff. Men en kjapp titt på meningsmålingene de siste 18 månedene, viser at dette er en del av en større trend. Høyre har blitt gradvis større, mens FrP har blitt gradvis mindre. Mye på bekostning av hverandre.

(VG, TV2)